Gordonsettern

Rett i hjerterota....

Myklegardens Hawkeye

Kjappe fakta:

  • Stamtavlenavn: Myklegardens Hawkeye
  • Rase: Gordonsetter
  • Født: 25.april 2006
  • Reg.nr: 15965/06
  • Oppdretter: Urd Myklebost, Vormsund
  • HD-status: A-hofter
  • Blodtype: Dea 1.1 positiv
  • Matchvekt: 27kg
  • Høyde: 65-66cm
  • Sauerenhetsbevis: Ja
  • Apportbevis: Ja
  • Meritter utstilling:                                       1xBIR valp, 1xBIG valp, 1x1JK, 1x1JKK, 1xHP, 1x1UK, 1x2UKK, 1x2.AK (for å se Hawkeye sine kritikker fra utstillinger klikk her)
  • Meritter jaktprøver:                                                                                             Finaleplass ToppTreffSør 2007, 10.pl ToppTreffSør 2008, 9.pl Fasancupen 2008, Beste Hannhund skogsfuglkurs NGK 2009, 3.AK skog (for å se Hawkeye sine kritikker fra jaktprøver klikk her)

 

 

Sommern 2006, da alt forandra seg

Hawkeye kom til meg sommern 2006, etter at jeg hadde gått over 1 år og venta på han. Første mann på lista som jeg var, så fikk jeg plukke først, og endte opp med den hannvalpen som sovna på fanget mitt hver gang jeg var på besøk. Det var kjærlighet vet første blikk Endelig skulle jeg få min egen hund, dressere slik jeg ville, og ikke minst få en trofast turkamerat.

Hawkeye var en svært ukomplisert valp, ikke gnagde han istykker noe, ikke rampa han voldsomt, og ikke beit han stort heller. Alt i alt en utrolig hyggelig valp å ha i hus, og det tok ikke lang tid før jeg skjønte at han tok ting veldig lett. Han var pottetrent etter kort tid, dog skjedde uhell innimellom da Hawkeye ikke er en hund som bjeffer mye. Kunne derfor sitte i gangen foran døra og gi fra seg ett enkelt klynk, hvor vi kanskje ikke hørte han. Dressurkurs har vi aldri vært på, sosialiseringa tok vi på hundejordet ved Semsvannet, og dressuren har jeg stått for alene.

Første standen tok han bare 8 uker gammel, på en due i gata. Og ved 11 uker tok han første stand på vill fugl i skogen, og jaktet selvstendig ved 6 mnds alder. Andre høsten hans hadde vi en formidabel fremgang søksmessig, mye takket være vår uke i Finnmark, selvom han aldri har vært dårlig på søk. Når høsten 2007 var over søkte han godt nok til en premiering både på skog og høyfjell, og hadde vist at han innehar enorme viltfinnerevner. Under ToppTreff Sør 07, var han og kullsøster de to hundene som hadde gått hele helga gjennom med flere kull oppe i hvert slipp. På skogen talte vi 11 tiur, og stort sett flere orrhaner ved hver tur ut. Dog var standen kortvarig, en reaksjon av at han holdt altfor høyt tempo.

Vintern 2008 var jaktdressuren i boks, og han er nå komplett rolig på fugl. Han er fortsatt en jævel til å finne fugl, og nå har vi endelig fått orden på standen også. Under Fasancupen banka han inn to komplette fuglearbeid på under ett minutt, med komplett ro. Gjett om jeg var stolt!

Det har ikke blitt no særlig med prøver på oss hverken vinter/høsten 2008 eller vintern 2009 dessverre. Ene og alene fordi jeg har hatt altfor mye å gjøre på skolen. Tida strekker bare ikke til rett og slett. Men vi håper på bedre tider høsten 2009, så da skal man ikke se bortifra at vi blir å se på både høyfjells- og lavlandsprøver. Mulig skog også, men vi får se Jakta blir prioritert fremfor prøver, så man skal ha tid til alt dette også. Vi har søkt rypejakt ei uke i Folldal i månedsskifte september/oktober, pluss at vi muligens får vårt eget jaktkort på hytta. Det hadde vært veldig deilig!

 

Ellers brukes Hawkeye til stort sett alt som måtte falle meg inn. Vi snørekjører, sykler og står på rollerblades, og han har blitt en habil trekkhund som virkelig hater å ligge bak noen i løypa. Her snakker vi konkurranseinstinkt!!! Vi har vært på telttur, kanotur, sovet under åpen himmel, og Hawkeye bærer selvfølgelig sitt eget + noe av mitt utstyr i kløv. Å laste han med 10kg er null problem, og han jobber villig.

Han brukes som kosebamse, trøstepels, sengevarmer og gledesspreder! Han blir gjerne med på skolen, café, eller på jobb, elsker å ligge i bilen, og synes nye mennesker er kjempe spennende. Viser du den minste interesse, er det stor fare for at du blir overfalt av en ultrakosete hund som vil slikke ørene dine! Bare pass på eventuelle øredobber, da han har en egen teknikk for å ta disse av 

Gemyttmessig er han upåklagelig! Han er ingen krypende hannhund, men alikevel har det aldri vært noe problem å ha han sammen med andre hunder, hverken hanner eller tisper. Hvilket gjør det veldig enkelt for meg å ha han med over alt, noe vi begge syns er veldig alright